Denne katten har siden august oppholdt seg i området ved en privatbolig i Innlandsveien på Berg. I oktober/november 2014 oppdaget beboeren i boligen at katten hadde laget seg soveplass i vedskjulet, og ble da bekymret for at katten kanskje har gått seg bort hjemmefra. Katten var sky i begynnelsen, men har nå blitt trygg og er tydelig vant til mennesker.
Foreløpig er kjønn ukjent, og katten er ikke ID-scannet. Begge deler vil bli sjekket opp fortløpende.
Ta kontakt med Ingrid Berg/776 94155, mobil 906 90572 eller Ingjerd Berg/934 79505, eventuelt send epost til dyrebeskyttelsen.tromso@gmail.com hvis du har tips til hvor katten hører hjemme.
Monsen Diesel er savnet fra et fosterhjem på Varden. Han stakk av torsdag den 17. juli og det har så langt ikke lyktes oss å få fanget ham inn igjen. Diesel har diabetes, så vi ønsker å tak i ham så fort som mulig.
Han har lang, grå pels, og hvite poter. Han kan være litt sky, og vi vet ikke hvor på Tromsøya han befinner seg. Dersom du ser Diesel ta kontakt med Dyrebeskyttelsen på epost dyrebeskyttelsen.tromso@gmail.com eller vakttelefon 905 24047.
Vi i Dyrebeskyttelsen opplever hver sommer at mange ønsker å adoptere kattunge fra oss. Og det er fint, for da får de kattungene vi har inne nye hjem. Og i noen tilfeller, som for eksempel hvis man har hund fra før av, anbefaler vi ofte å få en kattunge fremfor en godt voksen katt. Det er da etter vår erfaring enklere å få dyrene til å bli venner.
Vi har imidlertid veldig mange nydelige, snille, kosete, sjarmerende, lekne og herlige voksne katter som ønsker seg et permanent hjem. Vi er helt overbevist om at de fleste av dere som i utgangspunktet ønsker å adoptere en kattunge, hadde blitt akkurat like glad i en voksen katt.
Per i dag har vi bare tre kull med kattunger inne (det blir nok flere i løpet av sommeren), men vi har nærmere 100 voksne katter. Alle disse fine kattene trenger et permanent hjem, og dersom vi ikke får adoptert bort disse kattene, kan ikke vi ta inn nye katter.
Derfor ber vi dere som ønsker å adoptere katt om å tenke dere litt om. Er det så viktig at det MÅ være en kattunge? Og hvorfor må det egentlig være en kattunge? Hvor tungt veier argumentene? Er det ikke viktigere å finne en katt som passer inn i familien, enn at katten på død og liv skal være yngst mulig når man får den? Hvis man virkelig ønsker å hjelpe et dyr i nød, så kan det vel ikke være så nøye om katten er 12 uker eller 2 år?
Det er vanskelig å si så mye om hvilken personlighet en katt vil ha når den kun er noen måneder gammel. Personligheten, om den blir sosial, kosete, leken, uavhengig, skravlete, vilter, kommer gjerne ikke frem før den har et år eller to på baken. Adopterer man en voksen katt vet man i stor grad hva man får, mens med en kattunge er det litt som et lotteri.
Det er veldig mange småbarnsfamilier som ønsker å adoptere katt fra oss, og en hel del av disse insisterer på at de må ha en kattunge. For barnas skyld. Eller fordi de ønsker å «forme» kattungen fra den er så liten som mulig. Hmm, sier vi til det. Katter er født med en personlighet og i noen tilfeller hjelper det ikke at man får den når den er max 12 uker, det er overhodet ikke alle kattunger som vil trives i et hjem med småbarn. Selv om de blir vant til barna fra de er små. Dersom man adopterer en voksen katt så kan man velge en man VET passer i en småbarnsfamilie.
Håper flere av dere vil vurdere å adoptere en av våre mange flotte voksne katter, og gi disse en sjanse til et godt liv!
Denne katten har siden august oppholdt seg i området ved en privatbolig i Innlandsveien på Berg. I oktober/november 2014 oppdaget beboeren i boligen at katten hadde laget seg soveplass i vedskjulet, og ble da bekymret for at katten kanskje har gått seg bort hjemmefra. Katten var sky i begynnelsen, men har nå blitt trygg og er tydelig vant til mennesker.
