Hva sier loven?

Lov om dyrevelferd – ett utvalg av bestemmelsene.

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker

Dette er nedfelt i lov om dyrevelferd § 3. Loven regulerer hvilke rettigheter dyr har, og hvilke plikter vi mennesker har ovenfor dyr, enten det er snakk om kjæledyr, husdyr eller vilt. Loven definerer dyr som ”pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier” (§ 2). Lovens formål er nedtegnet i § 1 og lyder ”Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.”

I § 3 står det videre at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. I følge loven har dyr rett på ett levemiljø som fremmer god helse og bidrar til trygghet og trivsel (§ 23).

Vi mennesker har plikter ovenfor dyrene, enten vi er eier eller ikke. Vi plikter å hjelpe dyr som er ”sykt, skadet eller hjelpeløs” (§ 4). Dette gjelder uavhengig av om man kommer over dyr i slik tilstand, eller om man er den som påfører dyr skade (typisk påkjøring av dyr). Dette innebærer i praksis i Tromsø at om man er uheldig å kjøre på Vilt kan man ringe Ettersøksringen  48157357 / 776 75858. Skader man et vanlig husdyr er man pålagt å hjelpe, da kan man ringe direkte til veterinærkontorer. De har nødnummer som man uansett tidspunkt kan kontakte de på.

Vi plikter også å varsle dersom vi har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt i forhold til miljø, tilsyn og stell (§ 5). I følge loven er det mattilsynet eller politiet som skal varsles. Dyrebeskyttelsen har ingen juridsk myndighet som førsteinstans her. Man må da kontakte Mattilsynet, enten ved å sende bekymringsmelding til derers side mattilsynet.no, eller ta kontakt med Mattilsynet 776 79462 for å melde fra. De kan da starte undersøkelsene. 

Som eier av dyr har man naturligvis utvidete plikter i forhold til dyr som man eier. Man plikter da å ivareta dyrenes rettigheter ved å sørge for at dyret har ett godt levemiljø, god helse, trives og er trygg. Som dyreeier skal man rett og slett sørge for at ingen har grunn til å varsle etter lovens § 5.

For mennesker som vurderer å skaffe seg dyr, eller allerede har dyr, innebærer dette en plikt til å sette seg inn i hvilke behov den aktuelle dyrearten har i forhold til stimulerende aktivitet, bevegelse, hvile og annen naturlig adferd. Man må ha kunnskap om riktig fôring og stell av dyret. Man må også sette seg inn i hvordan dyreholdet vil påvirke både hverdag og ferietid, og være villig til å gjøre nødvendige tilpasninger for at dyret skal ha ett godt hjem. Man må være bevisst på at å ta til seg ett dyr innebærer ett omfattende ansvar, som fort blir både langvarig og økonomisk kostbart. Å ta til seg ett dyr bør derfor alltid være en godt gjennomtenkt og overveid beslutning.

Loven har spesifisert at eier (eller dyreholder som loven betegner det som) har ansvar for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell (veterinærbesøk når nødvendig) og at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd (§§ 6 og 8). Eier er videre ansvarlig for at bygninger, gjerder og andre mindre innretninger utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Loven gir også eier forbud mot å la barn under 16 år ha selvstendig ansvar for dyr eller å overlate dyr til mennesker det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Dersom man bruker dyr til trening, fremvisning, underholdning og i konkurranser plikter man å sørge for at (§ 26):

• dyrene er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,
• ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
• ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og
• ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker

Loven gir særskilt forbud mot å utøve vold mot dyr og hensette dyr i hjelpeløs tilstand (§ 14). Å hensette dyr i hjelpeløs tilstand vil typisk være å slippe katter og kaniner ut for å klare seg selv, enten som en permanent løsning eller for å kunne dra på ferie. Det vil også gjelde å stenge dyr (typisk hunder) inne i bil når det er sol/varmt, det samme vil være å etterlate dyr fastbundet uten tilgang til ly og vann.

Det er mattilsynet som skal føre tilsyn og som kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å sikre at bestemmelsene i loven, og bestemmelser gitt i medhold av loven (forskrifter), overholdes. Her er varslingsplikten vi alle har sentral!

Mulige konsekvenser av ikke å overholde bestemmelsene i loven er at man kan ilegges overtredelsesgebyr, bøter eller fengsel inntil 1 år (§§ 34 og 37). Det skilles mellom om man har handlet ”forsettelig eller uaktsomt” eller ”forsettelig eller grovt uaktsomt”. For særlig grov overtredelse av lovens bestemmelse, kan det idømmes inntil 3 års fengsel. Lovens strengeste straff har så langt ikke vært benyttet i Norge. Dette er nok imidlertid ikke fordi slike tilfeller ikke finns, men fordi håndhevelsen av loven dessverre ikke er optimal.

Lov om dyrevelferd er tilgjengelig på www.lovdata.no dersom du skulle ønske å sette deg nærmere inn i regelverket vi har rundt beskyttelse av dyr.

Ta kontakt med oss i Dyrebeskyttelsen om du skulle ha spørsmål rundt regelverk for dyrehold eller bare har spørsmål rundt dyrs behov og hvordan du kan være en god dyreeier.