Historien om Thimon (2009)
Thimon kom til dyrebeskyttelsen tidlig høsten 2009. Han kom da sammen med sine fire søsken. De kom fra Torsken, på Senja, så de fikk alle sammen navn som begynte med T, Thimon, Theodor, Thale, Tabita (senere omdøpt til Alfa Leonora) og Tilde.
Thimon og søsknene ble født av ei villkatt i en garasje og fikk komme inn til dem som eide garasjen en gang i blant, men det var ikke nok for å gjøre kattene trygge på mennesker. Kattene var mye ute å ravet og når høsten satt inn var det absolutt ikke et verdig liv for disse småtassene å bo i en garasje.
Da kattene skulle fanges inn og flyttes til Tromsø var de inne på et rom hos de som eide garasjen Thimon ble født i. Selv om kattene allerede var fanget på et rom tok det lang til før kattene kom i transportburene fordi ingen fikk ta i dem og det gikk opp for oss at disse kattene egentlig var å betegne som villkatter! Thimon var den av søsknene som var mest sky og redd. Han var også veldig aggresiv. Han bet damen som prøvde å fange han slik at hun måtte ta stivkrampesprøyte fordi han bet henne til blods. Thimon og søsknene ble levert til veterinæren for vaksine, og veterinærene måtte bruke tykke hansker for å håndtere han fordi han bet og klorte. Han var så langt unna samarbeidsvillig som han kunne være.
Da Thimon kom til krisehjemmet var han veldig sky og redd. Han var nok veldig skremt etter de siste timene som nok hadde vær veldig traumatiske for han og de andre søsknene.
Thimon ble plassert i et krisehjem hos et ungt par som også hadde en kanin, og 3 andre katter. Thimon unngikk all kontakt med mennesker og ville bare gjemme seg.
De første dagene etter at han hadde kommet til sitt midlertidige hjem lå han bare inni ei ventilasjonsluke å freste til alle menneskene han så. Han kom ikke en gang ut for å spise, slik at krisehjemmet måtte sette mat rett under der han lå å lukke døren for at han skulle gå ned for å spise og drikke litt. Det gikk heldigvis ikke så lang tid før han viste fremskritt. Etter hvert overtok nysgjerrigheten og Thimon måtte sjekke ut forholdene litt. Han utforsket leiligheten litt og litt hver dag når menneskene han bodde hos ikke kunne se han (trodde han hvertfall).
Mannen som bodde i krisehjemmet var bortreist i en mnd. og på denne tiden var det kun ei dame i krisehjemmet som Thimon måtte forholde seg til. Dette viste seg å være veldig bra for Thimon.
Etter en stund sluttet Thimon å springe til ventilasjonsluka når noen kom nær han. Han godtok sakte at matmor kom nærmere og nærmere. Matmor fikk etter mye overtaling lov å stryke litt på han. Thimon fant etter hvert ut at ventilasjonsluka var liten og kald å sove i, slik at han bestemte seg for at det var mer behagelig å ligge på «katteteppet» på varmekablene på badegulvet. Thimon lusket seg rund i krisehjemmet. Han krøp langs gulvet helt inntil veggene og gjemte seg godt under sofaen hver gang noe falt i gulvet eller noe annet laget en høy og uforutsett lyd. Thimon brukte nå det meste av dagen på det varme badegulvet og tillot nå matmor å ligge sammen med han på badegulvet å kose med han. Han malte som en liten traktor når han ble klødd bak ørene og han syntes det var ok å sitte litt på fanget.
Thimon var fortsatt veldig redd mennesker han ikke kjente men vi syntes han hadde gjort veldig store fremskritt og vi bestemte oss derfor for å legge han ut til omplassering å se om noen var interessert. Det ble opplyst i annonsen at Thimon fortsatt var veldig usikker på mennesker og at han trengte et hjem hos dyrekjære mennesker som kunne tenke seg å bruke mye tid på han. Det tok ikke lang tid for ei dame, Iris Hansen, ringte på han. De var en familie som bodde i Finnmark, Øksfjord. Familien hadde to ganske voksne barn og hadde akkurat mistet en av sine to egne katter. Katten de hadde mistet var veldig lik Thimon av utseende.
Vi var glad noen var interessert og familien hørtes ut som den perfekte familien for Thimon. Iris var en del hjemme om dagene, mens de andre i familien var på skole og jobb. Hun kunne derfor gi han mye tid og kjærlighet. Vi tenkte litt på kjøreturen og at kanskje dette ville være et problem, men bestemte oss for å prøve.
Når Iris kom for å hente Thimon viste han stor interesse for Iris. Iris fikk kose med han og han lå faktisk en stund på fanget hennes helt frivillig. Allerede da var vi sikker på at dette var Thimons nye familie. Ikke bare hadde de ønsket å adoptere han, men han ønsket også å adoptere dem! Samme kveld som Thimon dro kom den første glad-meldingen fra det nye hjemmet. Bilturen hadde gått veldig bra og Thimon hadde sovet i buret på fanget til sin nye matmor hele veien!
Vi har jevnt og trutt fått oppdateringer på Thimon, og han har virkelig funnet seg til rette i det nye hjemmet sitt. Han er begynt å få gå ut, og har lært seg å bruke katteluken i døra. Han går ikke så veldig langt og har kun vært korte turer ute. Om natten liker han å sove i sengen sammen med matmor og matfar. Thimon beveger seg nå som en normal katt rundt i huset, og kryper ikke lenger langs veggene. Vi ser at Thimon har vokst godt, og at han ser bedre ut nå enn før. Han er blitt far sin pus og er litt bortskjemt, men det fortjener denne lille mannen å være. Thimons historie endte lykkelig, og det er vi veldig glade for! Tre av Thimons søsken er omplassert og ei er fortsatt i krisehjem, men hun blir stadig bedre og bedre så hun er nok også klar for et nytt hjem snart hun også.
På bildet er Thimon sammen med Fox. Disse to tigrene var bestevenner da de bodde sammen i et av våre fosterhjem.
Spor fra din side.