Historien om Sara og Sofus (2009)
Sommeren 09 tok en mann kontakt med oss i dyrebeskyttelsen på vår vakttelefon. Han hadde fire katter han ikke lengre kunne ha pga. allergi i familien. Det var snakk om ei pusi på snart to år som var sort og litt hvit, en mons på snart et år og deres to små barn, en hel svart mons og ei pusi. Pga. stor pågang i sommer hadde vi ikke mulighet til å hjelpe denne mannen ved å ta inn kattene i krisehjem, men skulle sette dem opp på venteliste. Mannen sendte oss bilde av kattene han ville omplassere. Han ringte oss flere ganger, og siste gangen han ringte fortalte han at han nå kun hadde to katter igjen, den voksne pusia og den lille monsen. Vi hadde fortsatt ikke plass til å ta imot disse. Sommeren er en vanskelig tid. Vi opplever stor pågang av hjemløse dyr, og folk som vil omplassere sine dyr. Dette samtidig som våre egne krisehjem reiser på ferie. Vi satt kattene på venteliste, og hørte ikke noe mer fra disse menneskene som ønsker å omplassere kattene sine.
Det gikk en liten stund, så tok et av våre krisehjem kontakt. Hun bor i Olastien (studentboligene ved Prestvannet). En katt var blitt dumpet i gangen i blokken hun bodde i. Katten hadde på seg et halsband og det var festet en lapp i halsbandet om at hun var uønsket av eieren. Vi prøvde fortvilt å finne plass til denne katten, og etter mye strev fikk vi plassert henne hos et helt nytt krisehjem.
Hun som bodde i Olastien som hadde tatt vare på Sara tok kontakt med oss igjen fordi hun hadde funnet en annonse på zett.no med bilde av katten Sara! Da vi gikk inn å så på denne annonsen så vi tydelig at det var samme katt som den vi hadde tatt inn. Alder og alt stemte. På kontaktpersonen på annonsen var sammen menneskene som hadde tatt kontakt med oss for omplassering av deres fire katter. De hadde altså ikke fått omplassert Sara og derfor bestemt seg for å dumpe henne på denne måten. Han som ønsket å omplassere katten hadde jo sendt oss bilder av kattene han ville omplassere og det var de samme bildene som lå ute på nett.
Vi prøvde å kontakte de som hadde dumpet Sara, men de svarte ikke på e-post, og svarte ikke tlf. Vi håpet de hadde fått omplassert den siste lille monsen som de hadde igjen siste gangen vi snakket med dem, og at de ikke hadde dumpet han noen plass.
Tiden gikk og Sara ble mer og mer trygg i krisehjemmet, og vi bestemt oss for å legge henne ut for omplassering. Ingen tok kontakt på en god stund.
Mens annonsen til Sara lå på nett dukket det opp en hel svart kattunge i stallheimveien, rett bortfor Olastien. Vi ble med en gang misstenksom. Kunne det være Saras kattunge? Hadde de dumpet den sist kattungen ute? En kattunge på 3 mnd. har ingen ting ute alene å gjøre. Katten var tre mnd. når dem tak kontakt med oss. Dersom det var samme katt og den var blitt dumpet samtidig som moren hadde den lille monsen gått ute tre mnd. alene. Det ble sendt bilder og vi er ennå utsikker på om det er samme katten. Vi tror det er han, men siden kattungene vokser så fort og mye og han var helt sort kan vi ikke si med sikkerhet at det er han. Vi tok kattungen inn og han fikk navnet Sofus.
Vi har i ettertid sett en til annonse på zett.no som er lagt ut av de sammen menneskene som dumpet Sara og trolig Sofus. I denne annonsen skulle de selge et kull med skogkattunger, og ikke foreldrene til disse kattungene. Dersom de skulle beholde foreldrene til dette kullet kan ikke allergi ha vært årsaken til at de kvittet seg med de andre kattene. Det har mest sannsynlig blitt for mye for dem med fire voksne katter og to kattunge kull, så de har derfor dumpet de kattene de ikke kunne selge.
Nå er både Sara og Sofus omplassert til nye hjem og har det bra. Vi i dyrebeskyttelsen har levert anmeldelse på de som dumpet Sara og mest sannsynlig Sofus, men vi regner med saken blir henlagt. Vi synes disse menneskene burde stå til ansvar for sine handlinger, men de slipper nok lett unna.
Bildet er av lappen Sara hadde rundt halsen.
Spor fra din side.