Historien om Petrus (2009)
Søsknene Pippi og Petrus ble født 24. april 2009. Juli samme året overtok DBT dem fra en dame på Vikran. Vi som skulle ha kattungene i krisehjem fikk samme dag som vi fikk kattungene beskjed hos veterinæren at Pippi hadde problemer med forstoppelse. Vi skulle komme tilbake til veterinæren neste dag hvis Pippi fortsatt ikke hadde fått til å gå på do i løpet av natten. Pippi ble ikke bedre så vi dro tilbake til veterinæren. Her ble hun lagt i narkose og fikk medisiner for å få ut all avføringen som hadde samlet seg opp. Vi hentet henne hjem igjen neste dag. Pippi fikk noen ganger til å bæsje, andre ganger ikke. Vi håpet hun skulle bli bedre, men til slutt hadde det stoppet helt opp igjen. Vi var ofte innom hos veterinæren, og hver gang ble hun lagt i narkose og gitt medisiner, men det hjalp ikke.
Vi fikk mange tips hos folk rundt oss. Vi kunne forsøke med grønnsåpe i baken, noe som bruker å hjelpe mot forstoppelse. Vi kunne forsøke å bytte fôr fordi katter noen ganger får løs mage av det. Parafin. Rå lever. Melk. er bare noen av tingene vi prøvde, men Pippi var fremdeles like syk. Etter hvert kom vi i kontakt med en veterinær som fortalte at han kunne forsøke ett lite inngrep som skulle kunne hjelpe henne med å få til å gå på do. De kunne prøve å blokke ut tarmen til Pippi. Vi tenkte det ville være verdt et forsøk så dette ble gjort 2 ganger, men hun fikk tilbakefall begge gangene. Pippi ble merkbart verre, og da smertene ble så ille at hun begynte å ule høyt, innså vi at slaget var tapt. Vår søte lille Pippi måtte leveres inn til avlivning. Vi kjørte henne til veterinæren, og gråt hele veien. Vi bar henne med inn på klinikken og ble med veterinæren på ett rom. Aller helst ville vi ta Pippi i armene og løpe vår vei. Vi la henne ned på border og så på mens veterinæren stakk innsovningssprøyta i låret hennes. Hun ble litt urolig, deretter sovnet hun og ble ekkelt urørlig. Da veterinæren skulle gi henne dødssprøyten gikk vi. Det ble for tøft.
Petrus var en meget spesiell katt. Jeg kunne ligge i sengen om morgenen å rope på han, og han kom med det samme, la seg i armkroken og malte så det durte. Han fulgte etter oss hvor enn vi gikk, og han hatet å være alene. Når vi tok ham med ut på små lufteturer holdt han seg alltid i nærheten av oss, og aldri lenger unna enn at han kunne se oss. Han er ikke som andre katter, som stikker av på oppdagelsesreiser på egen hånd, eller vil være for seg selv. Petrus er ett flokkdyr. Er han ikke sammen med noen, føler han seg ensom og forlatt, og forholdet han og Pippi hadde var unikt. Av og til når jeg måtte skylle Pippi i dusjen, satt Petrus utenfor den lukkede baderomsdøren og mjauet helt til vi åpnet og fikk se at Pippi var ok. Når han så at hun var like hel fulgte han etter henne, snuste på henne og vasket henne. Slik var det også da Petrus måtte i dusjen. Da satt Pippi utenfor døra og mjauet som en galning. Da Petrus så at Pippi hadde det vondt, var han veldig forsiktig med henne, dyttet litt i henne med snuten og la seg sammen med henne. De var uadskillelige. Da Pippi forsvant fra Petrus’s liv satte det spor i ham. Han ble enda mer kosete og masete og ville ha enda mer oppmerksomhet, og han ble helt fra seg de gangene vi måtte la ham være hjemme alene noen timer.
Petrus ble omplassert til en hyggelig familie på Skjervøy. Vi får ofte oppdateringer derfra. De forteller at han er en utrolig smart og spesiell katt. Petrus er med når foreldrene henter barna i barnehagen, både på fram- og tilbaketuren. Når de minste barna har lagt seg til å sove i kjelleren legger Petrus seg på dørstokken til kjellerdøra slik at han kan passe på barna som sover nede, og de voksne som sitter oppe i dagligstuen. Foreldrene trenger ikke ha babycallingen på, for ved den minste lyd eller bevegelse styrter Petrus ned i kjelleren og vil se til barna. Når barna er ute og leker med vennene sine er Petrus alltid med. De kan slippe ham inn i huset, men da setter han seg i vinduskarmen og mjauer som besatt for igjen å få komme ut til kameratene sine.
Familien forteller også at med Petrus fulgte det ett tomrom som ikke var der tidligere. De tror dette tomrommet er savnet Petrus føler etter Pippi, og ettersom han ikke kan passe på søsteren lenger overfører han omsorgen til sin nye familie.
Spor fra din side.