Sommeren 09 tok en mann kontakt med oss i dyrebeskyttelsen på vår vakttelefon. Han hadde fire katter han ikke lengre kunne ha pga. allergi i familien. Det var snakk om ei pusi på snart to år som var sort og litt hvit, en mons på snart et år og deres to små barn, en hel svart mons og ei pusi. Pga. stor pågang i sommer hadde vi ikke mulighet til å hjelpe denne mannen ved å ta inn kattene i krisehjem, men skulle sette dem opp på venteliste. Mannen sendte oss bilde av kattene han ville omplassere. Han ringte oss flere ganger, og siste gangen han ringte fortalte han at han nå kun hadde to katter igjen, den voksne pusia og den lille monsen. Vi hadde fortsatt ikke plass til å ta imot disse. Sommeren er en vanskelig tid. Vi opplever stor pågang av hjemløse dyr, og folk som vil omplassere sine dyr. Dette samtidig som våre egne krisehjem reiser på ferie. Vi satt kattene på venteliste, og hørte ikke noe mer fra disse menneskene som ønsker å omplassere kattene sine.
Thimon kom til dyrebeskyttelsen tidlig høsten 2009. Han kom da sammen med sine fire søsken. De kom fra Torsken, på Senja, så de fikk alle sammen navn som begynte med T, Thimon, Theodor, Thale, Tabita (senere omdøpt til Alfa Leonora) og Tilde.
Thimon og søsknene ble født av ei villkatt i en garasje og fikk komme inn til dem som eide garasjen en gang i blant, men det var ikke nok for å gjøre kattene trygge på mennesker. Kattene var mye ute å ravet og når høsten satt inn var det absolutt ikke et verdig liv for disse småtassene å bo i en garasje.
Da kattene skulle fanges inn og flyttes til Tromsø var de inne på et rom hos de som eide garasjen Thimon ble født i. Selv om kattene allerede var fanget på et rom tok det lang til før kattene kom i transportburene fordi ingen fikk ta i dem og det gikk opp for oss at disse kattene egentlig var å betegne som villkatter! Thimon var den av søsknene som var mest sky og redd. Han var også veldig aggresiv. Han bet damen som prøvde å fange han slik at hun måtte ta stivkrampesprøyte fordi han bet henne til blods. Thimon og søsknene ble levert til veterinæren for vaksine, og veterinærene måtte bruke tykke hansker for å håndtere han fordi han bet og klorte. Han var så langt unna samarbeidsvillig som han kunne være.
Sommeren 2010 fikk vi en telefon fra veterinæren om at de hadde fått inn ei pusi med fire kattunger til avlivning. De lurte på om vi hadde mulighet til å ta i mot disse kattene slik at de ikke måtte avlives. Etter mye om og men så fikk vi ordnet plass til disse kattene. Sommeren er alltid et mareritt og det er vanskelig å få klemt inn fem katter sånn plutselig. Kattungene var så store at de kunne tas fra kattemammaen sin slik at vi splittet dem opp og kattemor dro til et krisehjem og kattungene til et annet.
Da vi snakket med veterinæren sa de at kattemor var veldig tynn og hadde mye diaré. De ville ha katten til observasjon to dager for å se om de kunne gjøre noe for å få orden på magen hennes. Da de tidligere eierne leverte inn kattemoren til avlivning sa de at hun var blitt helt gal. Hun gravde på brødboksen og prøvde å bryte seg inn i matskapet. Det var for oss helt klart hvorfor katten var blitt slik.. Hun holdt faktisk på å dø av underernæring.
Sommeren 09 tok en mann kontakt med oss i dyrebeskyttelsen på vår vakttelefon. Han hadde fire katter han ikke lengre kunne ha pga. allergi i familien. Det var snakk om ei pusi på snart to år som var sort og litt hvit, en mons på snart et år og deres to små barn, en hel svart mons og ei pusi. Pga. stor pågang i sommer hadde vi ikke mulighet til å hjelpe denne mannen ved å ta inn kattene i krisehjem, men skulle sette dem opp på venteliste. Mannen sendte oss bilde av kattene han ville omplassere. Han ringte oss flere ganger, og siste gangen han ringte fortalte han at han nå kun hadde to katter igjen, den voksne pusia og den lille monsen. Vi hadde fortsatt ikke plass til å ta imot disse. Sommeren er en vanskelig tid. Vi opplever stor pågang av hjemløse dyr, og folk som vil omplassere sine dyr. Dette samtidig som våre egne krisehjem reiser på ferie. Vi satt kattene på venteliste, og hørte ikke noe mer fra disse menneskene som ønsker å omplassere kattene sine.
Thimon kom til dyrebeskyttelsen tidlig høsten 2009. Han kom da sammen med sine fire søsken. De kom fra Torsken, på Senja, så de fikk alle sammen navn som begynte med T, Thimon, Theodor, Thale, Tabita (senere omdøpt til Alfa Leonora) og Tilde.
Sommeren 2010 fikk vi en telefon fra veterinæren om at de hadde fått inn ei pusi med fire kattunger til avlivning. De lurte på om vi hadde mulighet til å ta i mot disse kattene slik at de ikke måtte avlives. Etter mye om og men så fikk vi ordnet plass til disse kattene. Sommeren er alltid et mareritt og det er vanskelig å få klemt inn fem katter sånn plutselig. Kattungene var så store at de kunne