Pusia Binoche (f. 2018)

Æ kom til Dyrebeskyttelsen i februar 2019 fra en kattekoloni, æ har aldri oppholdt mæ utendørs siden vi alle i kolonien va innendørs i et hus. Vi hadde det ikke veldig bra så æ e litt usikker på mennesker.

Mine kjennetrekk e at pelsen min er semilang, fargen e hvit og brun villfarget. Fostermor sier at æ har grønne fine øya. Fostermor fortell å at ho aldri har funne vasa i pelsen min og at den e veldig enkel å holde fin.

Når æ kom til fosterhjemmet mitt så va æ veldig skeptisk til menneska. Syns det va veldig skummelt å være rundt ho fostermor, og det tok mæ noen uke før æ turte å utforske leiligheta å la ho stryke på mæ. Men når æ først lot ho stryke mæ så blei æ så gla i ho, før det va jo så godt. Sia da har æ logge lamme ho i senga, æ legg mæ å av og til på fanget hennes. Ho kalle mæ en skygge, førr æ e veldig flink å følge etter ho overalt kor ho går.

Æ har å lært mæ å leke med leka, og det e SUPER artig! Æ sping tulling etter fiskestenger, æ e jo tross alt en ungpusi så æ har mye energi.

Når fostermor fikk besøk i starten blei æ veldig redd og gjemte mæ helt til dæm va dratt igjen. I dag så kommer æ faktisk fram å lukte på dæm. Æ kan å leke litt med leka om dæm byr opp til lek. Men det e ingen andre en fostermor som får lov å styrke på mæ å kose med mæ. Det kan være du e heldig å får styrke pitte litt men æ e veldig kresen på kem som får ta på den fine pelsen min. Fostermor sir no iværtfall at æ e kjempekjælen å æ har masse kjærlighet å gi til en tålmodig familie. Når æ blir trygg på dæ så lar æ dæ kose med mæ, og blir sikkert å komme å legge mæ på fanget ditt.

Æ har bodd med flere katter i hus, å det gikk fint med en eldre mons, men nu har fostermor tatt inn en kattunge å æ må si æ ikke e så begeistra før han. Æ blir litt småsur å kan gå å slå litt etter han men æ e egentlig veldig snill æ bare like ikke når han blir litt før innpåsliten. Han som bodde hær noen månda å var en eldre mons han va veldig rolig å han fikk æ lov å plage å erte litt så det syns æ va gøy. Ikke når det ble omvend.

Æ funke nok i et hjem med flere puser, men fostermor sir at æ e mye mer fremme å vise mæ fram når æ e aleina å da blir å æ veldig kosen.

Ellers så har æ en mage som ikke vil ha masse rar mat i sæ. Så æ må gå på Z/D for fra hills som e et vetrinærfor som bidrar til å minimere allergisk reakjsoner på mat. Det vil si at æ kan ikke spise ana mat eller godbiter.

Æ har å fått kronisk tannkjøttbetennelse som vil si at æ må få smort stomodine på tannkjøtt og tennerne mine hvær dag å æ må få tannpuss hvær dag.

Fostermor må da fange mæ i ett teppe å så smøre dette rare greiern i munn min. Æ e ikke veldig førnøyd med det, men ho sir æ e blid mye flinkere en det æ va før.

Etterhvært kan det hende æ må gå over på medisin fortalte vetrinæren men foreløpig har æ bare en mild tannkjøttbetennelse. Så æ håpe jo det finns noen som har tålmodighet å tid til å kunne gjøre dette å kunne tenkt å ta mæ inn så æ får mæ et foralltid hjem

Det æ treng i et hjem e å være innekatt siden æ syns det e skummel å være ute.

Æ treng å et rolig hjem dær familien e tålmodig med mæ

gjerne ikke med barn under barneskole alder siden æ blir fort redd når det e høye lyda å ukjente lyda. Fostermor håpe det finnes noen som har løst å redde ei katt som ikke fikk den beste starten på live men som fortjene det aller beste.

Binoche e ID-merket, vaksinert, kastrert og har fått helsesjekk og ormekur. Dyrebeskyttelsen Tromsø tar et adopsjonsgebyr på 1200 kroner for alle voksne katter, dette utgjør under halvparten av det en privatperson vil ha i veterinærutgifter til ID-merking, vaksinering og kastrering av en katt. Pakkeprisen hos veterinærklinikkene i Tromsø er for en hannkatt er drøye kr. 2000, mens man for en hunnkatt må betale ca. kr. 2600. Man sparer altså mye penger på å få seg katt fra Dyrebeskyttelsen!

FacebooktwittermailFacebooktwittermail

Spor fra din side.