Forfatterarkiv

Pusia Skittles (f. ca 2012)

Hei, jeg er Pusifer, Mørkets Fyrstinne. Men menneskene kaller meg Skittles. Sukk…. Før jeg ble fanget var jeg skogens store skrekk! Når menneskene kom ble alt annerledes. Jeg sto imot lenge! Mange minutter! Men jeg har innsett at det å ha menneskeslaver slettes ikke er så dumt som jeg trodde før. De passer på at jeg alltid har mat og vann, og har bygget egne tårn til meg som jeg kan kvesse klørne mine på. Disse tårnene er så gode å klore på at jeg aldri har skjønt vitsen med å bruke kjedelige menneske-møbler for klørne mine, og det virker slavene takknemlige for. Disse tobeinte slavene er brukbare til så mangt! De er gode å ligge på, eller inntil. De er pratsomme skapninger, men dessverre snakker ingen av dem katt. Min nåværende slave snakker mye med meg, men det er jo bare tull som kommer ut av munnen hennes. Men, jeg er en nådig hersker og svarer på tøysepratet hennes, og hun virker fornøyd med det. Når slavene er flinke til å kose med meg belønner jeg dem gjerne med å male mye. Noen få ganger glemmer de dessverre sin plass, og blir nærgående. Lovlige koseområder er hodet mitt, og vanligvis også ryggen min helt nede ved halen. Jeg skjønner at magen min er vakker og forlokkende, men ærlig talt kan man ikke bare ta på en guddommelig skapning som meg på den måten! Så da må jeg gi dem en liten dask med poten min, men jeg husker å holde klørne inne. De er så sarte, stakkars.

Siden slavene mine er gode med meg, ser jeg på det som min plikt å passe på dem. Selvsagt må jeg irettesette dem innimellom, men hvis jeg biter er det veldig forsiktig, og må jeg klappe til dem er det uten klør. Jeg pleier også å ligge oppå slaven min når hun sover, for å være helt sikker på at hun har det bra.

Skittles er ID-merket, vaksinert, kastrert og har fått helsesjekk og ormekur. Dyrebeskyttelsen Tromsø tar et adopsjonsgebyr på 1000 kroner for alle voksne katter, dette utgjør under halvparten av det en privatperson vil ha i veterinærutgifter til ID-merking, vaksinering og kastrering av en katt. Pakkeprisen hos veterinærklinikkene i Tromsø er for en hannkatt er drøye kr. 2000, mens man for en hunnkatt må betale ca. kr. 2600. Man sparer altså mye penger på å få seg katt fra Dyrebeskyttelsen!

Interesserte kan ta kontakt på dyrebeskyttelsen.tromso@gmail.com for å få telefonnummeret til fosterhjemmet

Degusene Snipp og Snapp

Hei, mitt navn er Snipp og jeg har en (bror) som heter Snapp, og vi ønsker oss veldig et forevig hjem! Vi er veldig sosiale av oss, og elsker å være ute av buret å utforske verden. Når vi bare kjenner dem som er i rommet, så er vi veldig trygge, og vi elsker å klatre på mennesker. Vi kommer når fostermor smatter på oss, og vi kommer ihvertfall om vi høre godbit boksen åpnes! Vi er gode venner, og prater mye ilag, men får vi bare en godbit blir det krangling. Så for å unngå sjalusi må vi begge få.

Det som kjennertegner meg (Snipp) utseendemessig er at jeg har hår ytterst på halen min, og er litt større enn min bror Snapp. Han, derimot, har et sår/arr på nesen sin som man fort legger merke til, og helt naken hale. Så du ser forskjell på oss når du ser etter dette. Ellers er vi begge veldig nysgjerrige og aktive av oss, og kommer å hopper i hendene til fostermor når hun åpner buret våres. Vi er ute av buret 1 gang om dagen eller hvertfall hver 2. dag! Vi kjeder oss litt i buret så det er gøy når fostermor lager aktiviteter til oss.
Vår favoritt ting å gjøre i buret, er å springe i hjul, og spise høy, da er vi veldig fornøyde.

Info om Degus:
De er kjappe, nysgjerrige, spiser oppreist på bakbeina og er utrolig sosiale. De er våkne om dagen, og mest aktive morgen og kveld. I naturen bor de i hekker/busker eller under steiner.
Degus egner seg best til barn som er dyrevant eller over 8-10 år. Det er viktig at barna forstår at Degusen ikke har tålmodighet til å sitte for lenge i hånden.

Degusen er nysgjerrige og uredde av natur. De kommer lett bort og snapper en godbit ut av hånden din, før de løper av gårde for å finne på noe annet. De klatrer gjerne opp på genseren, eller setter seg på skulderen, før de vil farte videre. De viser sjeldent tegn til aggressivitet. Siden de ikke klarer å holde seg i ro særlig lenge, kan du gjerne legge hendene ned på gulvet, og smatte litt på dem. De skravler ofte med hverandre, og reagerer på lyden av poser med godbiter og menneskestemmer. De piper hvis de vil ha oppmerksomhet, enten hvis noe er galt, eller for å få selskap.

Vi tar 800,- i gebyr på degusene, så er du interessert i oss, så send e-post til : smadyrgruppa.dyrebeskyttelsen@gmail.com