MÅSER UTSETTES HVERT ÅR FOR VOLD FRA UVITENDE MENNESKER

I dag våknet vi til den triste nyheten om at det var skutt på måser fra en balkong i Kroken. Vi er glade for at politiet rykket ut, våpenet er beslaglagt, og at saken påtales.

En liten påminnelse tenker vi derfor er på plass, nå når de første eggene er lagt, og det straks myldrer fram med små dunete nøster som passes på av sinte måseforeldre. Mye av det måser utsettes for skyldes folks manglende kunnskap om Naturmangfoldloven og strafferammene for overtredelser av denne.

HUSK AT:

* Den lille fiskemåsen, også kjent som «bymåsen» eller «kebabmåsen» står på lista over nært truede arter på den norske rødlista. Det betyr at å sanke egg, ødelegge reir, slå ihjel unger og skyte voksne måser er som GROV FAUNAKRIMINALITET å regne. Strafferammen for dyremishandling er ett års fengsel og tre år ved grove lovbrudd, i tillegg til store bøter. Det samme gjelder krykkje, som er mindre vanlig i bebodde strøk her i Tromsøområdet, men som er tallrike langs kysten vår.

* Kun grunneiere kan sanke egg, og bare fra svartbak og gråmåse, to av de største måseartene våre. I Nord-Norge er det lov til å sanke egg tom 14. juni.

*Ikke rør reirene! Naturmangfoldloven § 15 setter forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi.
«Forsøk på flytting av måkereir med egg eller unger vil som utgangspunkt være et brudd på bestemmelsen. Dersom reiret forsøkes flyttet så langt at det vil ha noen effekt for å hindre støy fra måkene, er sannsynligheten stor for at reiret blir ødelagt eller utsatt for rovdyr eller andre hekkende par, med den følge at måkene oppgir hekkingen.»

* Dersom du kommer over en skadet måse, skal Viltnemnda kontaktes. Man får tak i dem via politiets publikumsnummer 02800.

FIV – FELINT IMMUNSVIKTVIRUS – UTBREDELSE I TROMS

Kartet viser alle steder i Troms fylke hvor vi de siste 5 årene har påvist tilfeller av FIV. Takk til

Forente Poter og Dyrebeskyttelsen Norge Harstad for tall fra dem også for å få en komplett oversikt. Vi opplever at svært mange ikke tar innover seg omfanget av smitten. Vi må også gå ut fra at en av grunnene til at ikke flere steder er plottet inn på kartet, er at vi rett og slett ikke har testet katter der.

Her kommer noen fakta om FIV, og til slut hvorfor det er så viktig å bekjempe viruset til tross for at en godt ivaretatt huskatt kan bli både gammel og giktsyk uten å dø av katte-aids.

• FIV – feline immunodeficiency virus- er nært beslektet med det humane HIV-viruset, men kan kun smitte blandt katter.
• Viruset smitter via slåsskamper (bitt) og paring. Kattunger kan smittes via morsmelk.
• Akuttfasen, som er når katten smittes av en annen katt, merkes med at katten får mild feber og litt forstørrede lymfeknuter. Deretter går viruset i dvale (2-5 år hos forvillede utekatter, 7-9 år ++ hos eide innekatter) før siste fase, katteaids (FAIDS), gjør seg gjeldende.
• Kattunger har ikke utviklet immunsystem, og vil derfor være veldig sårbare dersom de får smitten via mor.
• Antistoffer mot viruset påvises enkelt hos veterinær som tar en blodprøve. Man får svar på hurtigtesten samme dag. En voksen katt som tester positivt for antistoffer, er mest sannsynlig bærer av viruset resten av livet. NB! Man bør alltid ta en kontrollprøve som sendes til laboratorium etter positiv hurtigtest, for å påvise selve viruset i blodprøven. En hurtigtest kan være feil utført, eller det kan være en feil med selve testen.
• FIV hemmer immunforsvaret over tid, gjør katten mer utsatt for infeksjonssykdommer f eks i luftveiene, tarmen, eller huden, og gjentatte infeksjoner fører på sikt til katte-aids, som er dødelig. Infeksjoner som normalt sett er ufarlige for en frisk katt, kan bli fatale for en FIV-smittet katt.
• Behandlingen mot katteaids er symptomatisk, det vil si at man kan kurere sekundærinfeksjoner, parasittinfeksjoner, gi væskebehandling og betennelsesdempende, men immunsvikten kan man ikke kurere.
• En katt med FIV skal ikke være i kontakt med andre, friske katter selv om sjansen for dype bittskader mellom bekjente katter er minimale. Den må være innekatt resten av livet. En katt kan ofte tilpasse seg en ny tilværelse, spesielt om menneskene tilrettelegger for den, ved å f eks lage en liten luftegård, eller kattesikre en balkong. Mange FIV-katter avlives unødig fordi eierne ikke ønsker innekatt.

• En innekatt med FIV får som oftest sunn mat, og veterinærtilsyn når den ikke er i form, og utsettes ikke for like mange smittsomme sykdommer som en katt som går ute. Den kan derfor leve i mange år med viruset i dvale, ofte hele livet, som ikke nødvendigvis forkortes pga FIV. De fleste eide katter med FIV dør av aldersrelaterte sykdommer og plager.

HVA KAN MAN GJØRE FOR Å UNNGÅ SPREDNING AV VIRUSET?

• Kastrering! Alle katter må kastreres før de slippes ut. FIV smitter via bitt og paring. Hannkatter slåss med hverandre om tilgangen til fertile hunnkatter med løpetid. Når kjønnsdriften fjernes hos både hann og hunnkatter ved kastrering, hindrer man at smittesituasjoner oppstår like hyppig.
• FIV-smitten påvises oftest der hvor vi finner større ansamlinger av katter. Det er derfor viktig å bruke varslingsplikten enhver har når man kommer over såkalte kolonier med katter (Paragraf 5, Lov om dyrevelferd) . Det er Mattilsynet som skal varsles om man er bekymret for et kattehold eller ansamlinger av katter på en gård eller et offentlig sted, men varsle gjerne kattegruppa vår samtidig.
• Varsle oss også dersom en antatt hjemløs eller bortkommen katt plutselig dukker opp. Katter kan streife langt, men vi har også opplevd at katter har blitt dumpet langt hjemmefra, og blir etterlatt til å streife mellom gårder på bygda.

• Mange av kattene som tester positivt for FIV, er tamme. En tam, kastrert katt kan også bites av en smittet katt, vi anbefaler derfor at du tester din katt dersom du vet at den bor i et område hvor det har blitt påvist mange positive tilfeller, eller du vet den har vært i nærkamp med en smittet katt. Mørketallene der ute er STORE fordi privatpersoner ikke tester katten sin for FIV.

HVORFOR ER MAN SÅ OPPTATT AV AKKURAT DETTE VIRUSET?

De siste 3-4 årene har vi i DBT blant annet jobbet med tre store kolonier bestående av eide men forvillede katter. Det vi ser i disse koloniene, er at ingen katter blir stort eldre enn to år. Dette er dyr som ikke har tilgang på næringsrik og riktig mat. De får ikke ormekur og vaksine. De blir ikke tatt med til veterinæren når de klør i ørene, eller får snue. Disse kattene har like stor rett til et verdig liv som enhver eid katt har, men de kjemper hver eneste dag mot sult, tørste, kulde, skader, parasitter og andre sykdommer – i tillegg til muligheten for å formere seg. På Olsborg så vi at over 50% av de voksne kattene var smittet med FIV. Normal utbredelse av viruset i den generelle kattebestanden antas å være 2,5-4 %. Det er viktig å få kontroll på de store koloniene for å kunne begrense spredning av smittsomme sykdommer. En smittet hannkatt kan rekke å smitte mange katter før han selv viser tegn på sykdom. En kolonikatt som er FIV-positiv vil ha langt dårligere forutsetninger for å klare seg dersom det bryter ut chlamydia, herpes, mycoplasma, giardia, clostridium osv, osv.

Det finnes ikke andre villkatter i Norge enn gaupa, kun forvillede huskatter. Hjemløshet blant katter er et menneskeskapt problem, og det er vår fordømte plikt å gjøre noe med det. i 2019 tok kategruppa i DBT hånd om hele 619 katter i Troms fylke!

Sørg for at din katt ikke får kattunger. Det finnes pr i dag ikke nok gode hjem til kattene som allerede er født, det er ingen grunn til å bidra til problemet, uansett hvor søtt det er med kattunger. Du har ingen garanti for at de menneskene du gratis deler ut kattunger til tar ansvar og kastrerer kattungen før den får lov til å gå ut.

Kan du tenke deg å adoptere en katt med FIV som innekatt, eller kan du tenke deg å være fosterhjem? Ta kontakt med oss på e-post dyrebeskyttelsen.tromso@gmail.com
Her ser dere også bilder av flotte Jompa, en FIV-positiv mons som fylte 10 år uka som gikk, og den røde, fine Monty er en nydelig FIV-positiv gutt fra Lavangen som fremdeles venter på sitt foralltidhjem (og fosterhjem)

ÅPEN DAG PÅ HJELPESENTERET – AVLYST INNTIL VIDERE

På Hjelpesenteret vårt bor det til enhver tid mellom 20-30 katter. Disse pusene trenger våre frivillige flere ganger om dagen, hele året. Vaktgruppa vår består av ca 70 mennesker, og vi er helt avhengig av hver eneste en av dem for å få hverdagen på Hjelpesenteret til å gå opp. Blant vaktene våre finnes det mennesker i de store risikogruppene som er ekstra sårbare for infeksjon, og mange jobber dessuten i helsevesenet. Selv om smitterisikoen foreløpig her i nord er liten, velger vi i DBT å avlyse åpen dag på senteret inntil videre, både for å beskytte vaktgruppa vår slik at de holder seg friske og utenfor karantene slik at dyrene våre blir ivaretatt, men også fordi vi kjenner på samfunnsansvaret, og vil gi vårt lille bidrag til å ikke spre potensiell smitte i byen vår.
Ta godt vare på hverandre og dyrene

Våre sponsorer og samarbeidspartnere

  • Hills
  • Logo-Anicura-100px
  • Logo-Apotek1-100px
  • Logo-Felleskjøpet-100px
  • Logo-Forente-Poter
  • Logo-Huskatta-Pusurs-Verden
  • Logo-Mag-100px
  • Logo-Musti
  • Logo-Purina
  • Logo-Vitusapotek-100px
  • Logo-webutvikling-inside
  • Tromsø dyrebutikk

Les mer om våre samarbeidspartnere